Question 1

Hva må stå på nettsiden om foretaket mitt?

Accepted Answer

Alle foretak som driver næringsvirksomhet, må oppgi: Foretaksnavn Organisasjonsnummer — med bokstavene MVA bak hvis foretaket er mva-registrert Er du AS eller ASA , kommer det to krav til: organisasjonsform og adressen til hovedkontoret. Kravet om å oppgi ordet «Foretaksregisteret» i tilknytning til organisasjonsnummeret gjelder også NUF . Er foretaket under avvikling, skal det opplyses. Selger du til forbrukere på nett, skal du i tillegg oppgi geografisk adresse, e-postadresse og telefonnummer eller chat, jf. ehandelsloven § 8.

Question 2

Er kravene annerledes for enkeltpersonforetak enn for AS?

Accepted Answer

På nettsiden: ja, litt. Enkeltpersonforetak må oppgi foretaksnavn og organisasjonsnummer, men slipper de tre tilleggskravene som gjelder AS — organisasjonsform, hovedkontorets adresse og ordet «Foretaksregisteret». Overfor kunden: nei. Angrerett, opplysningsplikt, prisopplysning og reklamasjonsregler er de samme uansett organisasjonsform. En kunde som handler av et enkeltpersonforetak, har nøyaktig samme rettigheter. For mva er grensen den samme, se eget spørsmål under.

Question 3

Må jeg ha angrerettskjema, og holder det å legge det på nettsiden?

Accepted Answer

Ja til det første, og nei til det andre . Dette er den vanligste feilen vi ser i norske nettbutikker. Forbrukertilsynet skriver det rett ut: forbrukeren skal motta angreskjemaet på papir, e-post eller annet varig medium. «Det vil ikke være tilstrekkelig å vise til at skjemaet er tilgjengelig på den næringsdrivendes nettsted.» I praksis betyr det at skjemaet skal ligge ved ordrebekreftelsen på e-post — ikke bare på en undersides «vilkår». Konsekvensen av å la være er ikke en bot, men noe verre: angrefristen kan forlenges med inntil tolv måneder .

Question 4

Hvor lang er angrefristen?

Accepted Answer

14 dager. For varer løper fristen fra dagen etter levering, for tjenester fra dagen etter avtaleinngåelse. Men fristen er betinget. Har du ikke gitt de opplysningene du skal — inkludert angrerettskjemaet på varig medium — kan den forlenges med inntil tolv måneder . Kunden kan da også slippe å betale enkelte kostnader. Et beslektet krav som ofte overses: bestillingsknappen skal være merket «bestilling med forpliktelse til å betale» eller tilsvarende . «Kjøp nå» og «betal nå» blir gjerne regnet som tilsvarende, men det er en tolkning — kilden sier det ikke. Det som ganske sikkert ikke holder, er en knapp som bare sier «send inn» eller «fortsett», siden den ikke sier noe om betalingsplikt.

Question 5

Må nettsiden min være universelt utformet?

Accepted Answer

Ja. Kravet gjelder også private virksomheter , og har gjort det siden 1. januar 2021 — også for sider som var laget før den gang. Nivået er presist definert, og det er lavere enn mange tror: WCAG 2.0 nivå A og AA, med unntak for suksesskriteriene 1.2.3, 1.2.4 og 1.2.5. Det blir 35 krav i praksis. De tre unntakene handler om lyd- og videobeskrivelser. To ting som ikke gjelder privat sektor i dag: WCAG 2.1 — det gjelder offentlig sektor, ikke private. Tilgjengelighetserklæring — kravet gjelder offentlige virksomheter. Private kan ikke engang registrere seg på uustatus.no. Tilsynet kan følge opp med tvangsmulkt. Det er brukt mot privat virksomhet — SAS Norge fikk i 2018 vedtak om 150 000 kroner per dag.

Question 6

Gjelder de nye EU-kravene til tilgjengelighet (EAA) for nettbutikken min?

Accepted Answer

Nei — ikke ennå, og ingen kan si når. Dette svaret skiller seg fra det du finner de fleste andre steder, så her er grunnlaget. EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) trådte i kraft i EU 28. juni 2025 og omfatter blant annet e-handel. Men det er ikke innlemmet i norsk rett . Tilsynet for universell utforming omtaler det fortsatt som fremtidig regelverk, og Bufdir siterer tilsynet på at «det er fremdeles uklart når EAA blir innlemmet i det norske regelverket». Arbeidet med EØS-innlemming har stoppet opp. Leverandører som sier at «nye EU-krav gjelder norske nettbutikker fra juni 2025», har ikke dekning for det i norsk rett. Det er verdt å vite hvis noen bruker det som salgsargument. Når direktivet en gang innføres, er det verdt å merke seg at mikroforetak — under 10 ansatte og under 2 millioner euro i omsetning eller balanse — er unntatt for tjenester. Vi bygger uansett etter de gjeldende norske kravene. Det er ikke mer arbeid, og det gjør spørsmålet mindre viktig.

Question 7

Trenger jeg cookie-banner på en enkel nettside?

Accepted Answer

Bare hvis nettsiden lagrer noe i besøkendes utstyr, eller henter noe derfra, utover det som er strengt nødvendig for å levere siden. Regelen ligger i ekomloven § 3-15 , som trådte i kraft 1. januar 2025 . To ting er verdt å merke seg: Den er teknologinøytral . Den gjelder all lagring og all tilgang til opplysninger i brukerens utstyr — ikke bare informasjonskapsler, og ikke bare personopplysninger. Unntaket er snevert: lagring som er strengt nødvendig for å levere en tjeneste brukeren uttrykkelig har bedt om. En handlekurv er strengt nødvendig. Analyseverktøy er det ikke. Har du en ren presentasjonsside uten analyse, uten innebygde videoer, uten kart fra en tredjepart og uten skrifter hentet utenfra — da trenger du sannsynligvis ikke banner. Vår egen side er bygget slik, og derfor har den ingen.

Question 8

Holder det at nettleseren tillater informasjonskapsler?

Accepted Answer

Nei. Det ble endret 1. januar 2025. Tidligere var det tilstrekkelig at nettleserinnstillingene tillot informasjonskapsler som standard. Etter ekomloven § 3-15 må samtykket oppfylle kravene i personvernforordningen: det skal være frivillig, spesifikt, informert og utvetydig , gitt ved en aktiv handling , kunne dokumenteres, og være like lett å trekke tilbake som å gi. «Ved å bruke siden godtar du våre informasjonskapsler» er altså ikke et gyldig samtykke. Det er ingen aktiv handling. Datatilsynet og Nkom deler tilsynsansvaret: Datatilsynet vurderer om samtykket er gyldig, Nkom har ansvaret for regelen for øvrig.

Question 9

Når må jeg mva-registrere meg?

Accepted Answer

Når du har solgt mva-pliktige varer og tjenester for over 50 000 kroner innenfor en periode på tolv måneder . To presiseringer som ofte misforstås. Det er en rullerende tolvmånedersperiode, ikke kalenderåret. Og grensen gjelder omsetning, ikke overskudd. Altinn oppgir ingen forskjell mellom enkeltpersonforetak og AS på denne grensen, og vi har ikke funnet noen kilde som sier at den er ulik. For nettbutikken din betyr det i praksis at prisene må kunne endres når du passerer grensen — enten ved at du tar mer, eller ved at du tar marginen. Det er verdt å ha tenkt på før du står der.

Question 10

Må enkeltpersonforetaket registreres i Foretaksregisteret?

Accepted Answer

Sannsynligvis ikke lenger — men her er vi ærlige på at vi ikke har fått alt bekreftet. Brønnøysundregistrene oppgir i dag at et enkeltpersonforetak har registreringsplikt bare hvis det driver som statsautorisert regnskapsfører eller statsautorisert revisor . Den gamle regelen — at et enkeltpersonforetak som «driver handel med dertil innkjøpte varer», altså typisk en nettbutikk, måtte registrere seg — ble foreslått opphevet i Prop. 41 L (2023–2024). Vi har ikke funnet den nøyaktige ikrafttredelsesdatoen for opphevelsen , og mye eldre norsk innhold på nett sier fortsatt det motsatte. Praktisk: sjekk Brønnøysundregistrenes egen side, som er primærkilden, framfor en artikkel som kan være fra før endringen.

Question 11

Hvilke opplysninger har kunden krav på før kjøpet?

Accepted Answer

Før avtalen inngås skal du oppgi: Foretaksnavn, organisasjonsnummer, geografisk adresse, e-post og telefon eller chat Samlet pris med alle avgifter inkludert — og beregningsmåten hvis prisen ikke kan beregnes på forhånd Varens eller tjenestens viktigste egenskaper Betaling, levering, leveringsfrist og hvordan reklamasjon håndteres At angrerett foreligger, hva returkostnadene er, eller at varen er unntatt angrerett Konsekvensen av å utelate tilleggskostnader er konkret: forbrukeren slipper å betale dem. Fraktgebyret du glemte å oppgi, er ditt. Den regelen står i angrerettloven, ikke i veiledningen vi ellers viser til her — verdt å vite hvis noen bestrider den. Opplysningene skal dessuten gis i fremhevet form rett før bestillingen — ikke i en lenke til vilkår nederst på siden.

Question 12

Hva skjer hvis nettsiden ikke oppfyller kravene?

Accepted Answer

For universell utforming er prosessen kjent, og den er ikke plutselig: Tilsynet varsler minst 14 dager før de tester, leverer foreløpig rapport innen tre uker, gir åtte ukers frist til å rette, og kan deretter ilegge tvangsmulkt. Beløpene kan være reelle. SAS Norge fikk i 2018 vedtak om 150 000 kroner per dag , med ti prosent økning per påbegynte kalendermåned. For forbrukerreglene er den vanligste konsekvensen ikke gebyr, men at du taper en rettighet: manglende opplysninger forlenger angrefristen, og uoppgitte kostnader kan du ikke kreve inn. For de fleste småbedrifter er den realistiske risikoen ikke tilsyn. Det er en kunde som klager, og som har rett.

Krav og regler for nettside og nettbutikk